Wycliffe's Bible — I. Eſdre (1380s)
“ Ris, þin it is to demen, and wee shul be wiþ þee; tac coumfort, and do. Þanne Esdras ros, and adiurede þe princis of prestus, and of Leuitus, and al Irael, þat þei shulden do after þis woord; and þei sworen. And Esdras ros befor þe hous of God, and wente awei to þe bed place of Johannan, sone of Eliasif, and he wente in þider; bred he eet not, and water he dranc not; forsoþe he weilede þe trespasing of hem, þat fro þe caitifte weren comen. And þer is sent a vois in Juda and Jerusalem, to alle þe sonus of transmygracioun, þat þei shulden be gedered in to Jerusalem ”
